tirsdag 24. juni 2014

Gullkorn fra Jim Collins

Jeg har lest bøkene til Jim Collins – Good To Great, How The Mighty Fall, Great By Choice og Build To Last. Alle bøkene er basert på flere års forskning med flere tusen bedrifter og hva som er særpreget til de topp 10 som har utmerket seg over mange år.
Disse har inspirert meg mye i hverdagen med tanke på hva som er en god bedrift å jobbe i og hva man kan gjøre for å påvirke sin egen arbeidsplass til være bra. I bøkene til Jim er det mange sitater som jeg synes er veldig bra og som beskriver mye. Jeg har i denne bloggen tatt for meg noen av de sitatene jeg liker best og prøvd å forklare hvorfor nettopp disse har pekt seg ut som mine favoritter. Etter å ha lest disse bøkene har jeg blitt videre inspirert til å lese enda flere bøker i samme sjanger rundt temaet relasjonsledelse, ledelse, teamsamarbeid og bedriftskultur.
 “The purpose of bureaucracy is to compensate for incompetence and lack of discipline”
 Dette er jo et typisk norsk fenomen, eller kanskje ikke. Ved å innføre byråkrati så har man i bunn og grunn ikke tillitt til at de man har ansatt vil gjøre jobben sin bra. Man innfører da kontrollmekanismer for å få egne bekreftelser på at kontrollpunktene man har funnet på blir “tilfredsstilt”. Et eksempel er f.eks. hvorfor må man i en bedrift søke om å få lov til å kjøpe en bok til 350 kroner. Hvis den ansatte mener at han har behov for den boken så stiller man jo i utgangspunktet mistillit til personens vurderingsevne. I mange tilfeller har den interne administrative kostnaden allerede overskredet dette når den ansatte har tatt seg tid til å formulere en søknad.
Mange kamuflerer seg bak behovet for kostnadskontroll. Det kan så være, jeg mener at da har man bommet tidligere i prosessen. Hvis ansatte er godt nok kjent med et slikt behov så vil man ikke spørre om unødvendige ting. Dette er dog et enkelt eksempel på byråkrati men det er allikevel beskrivende for mange ulike områder.
 We cannot predict the future. But we can create it
 Denne liker jeg veldig godt. Hovedpoenget her er at man aldri kan vite hva som man skjer. Man kan kun legge rammene for det man håper at kan skje. Jo mer man forbereder og legger forholdene til rette, jo større er sannsynligheten for at ting blir som vi ønsker og håper. Grip dagen og gjør det beste ut av den. Hvis man setter de i kontekst av forretning, så snakker vi da om at hendelser som skjer i markedet har vi ikke selv kontroll over. Vi må sørge for at vårt firma til enhver tid er best mulig rustet. 100 % fokus på å hele tiden gjøre det beste man kan og så blir ting til underveis.
 Greatness is not a function of circumstance. Greatness, it turns out, is largely a matter of conscious choice, and discipline.
 Det som skjer har alltid en bakgrunn I hvordan man har forberedt seg for det verste. Til syvende og sist så snakker vi om “dårlige” forberedelser. Skal man ha suksess så krever dette å gjøre beviste valg og disiplin med å holde seg til sine intensjoner. Hvis man har et fundament som fungerer veldig bra skal man være forsiktig å la seg rive med av markedsendringer. Tidens tann har vist seg gang på gang at dette svinger.
A company should limit its growth based on its ability to attract enough of the right people.
Man må aldri la seg friste til å ansette bare for ansette og tilfredsstille behovet for vekst. Kravet til kvalitet på ansettelser må være ufravikelig. Dette har mange avhengigheter. De ansatte man har vil kunne føle at sitt faglige miljø utvannes og slik sett fristes til å kikke rundt seg. Kvaliteten på løsningene man leverer til sine kunder vil kanskje reduseres over tid. Samt at når markedet svinger så vil man få utfordringer med å sysselsette alle og da vil kvalitet bli avgjørende for om man får arbeid eller ikke.
 Great vision without great people is irrelevant
 Det hjelper ikke å ha de største og beste visjonene hvis du ikke har omgitt deg med mennesker som kan implementere og jobbe for at det skal skje. Å sette sammen team som i felleskap kan jobbe for å oppnå målene blir da veldig viktig. Få de riktig folkene på bussen og da helst ulike mennesker som kan utfordre hverandre. Gjennom diskusjon og uenighet får man de beste løsninger.
 For, in the end, it is impossible to have a great life unless it is a meaningful life. And it is very difficult to have a meaningful life without meaningful work
 Livet er ikke bare jobb eller privat, det er hvordan disse tingene henger sammen som avgjør hvordan man føles. Sliter man privat vil dette påvirke jobben og motsatt. Jeg tror altfor mange ser på jobben som kun jobb og ikke investerer “lidenskap” inn i jobben. Det blir som man rer, og det er utrolig hva man kan få til hvis man bare ønsker å ha det gøy og gjør det man kan for å ha det gøy. Her bør man også se på hva Tony Hsieh i Zappos skriver om å levere glede. Det smitter.
 Getting the Right People on the Bus, the wrong people off the bus, and the right people in the right seats.
 Her snakker vi om at man også må lete etter ulike mennesker for å fylle ulike roller i et team. Man må tørre å ha team sammensatt av ulike personligheter som kan utfordre hverandre slik at sluttproduktet blir det beste det kan. Vi må i slike team ha rom for at man har diskusjon og uenigheter, dette for at løsningen man til slutt velger skal bli belyst fra ulike vinkler. Løsninger som har blitt debattert og diskutert blir sannsynligvis bedre enn et forsalg som bankes igjennom uten diskusjon.
  • De riktige menneskene har verdier som stemmer med et selskaps kjerneverdier og har et eierskap til de på en måte som gjør at de sier høylytt ifra hvis man føler avvik.
  • De riktige folkene trenger ikke å bli kontrollert. De forventer delegering og trives best med lite byråkrati
  • De riktige folkene er transparente i alt de gjør og tar ansvar. De praktiserer dette når det både går bra og dårlig. De gir ros for bra arbeid uten å ville ta æren selv. Når ting ikke går bra tar de ansvar for rette det opp igjen.
  • De riktige folkene gjør det de sier og leverer 100% på nettopp dette.
  • De riktige folkene har reel lidenskap og kjærlighet til selskapet man er i.
 Referanser: