torsdag 18. juli 2024

Reiseblogg - Khmerenes Rike, En reise igjennom Sørøst-Asia

Khmerenes Rike - En reise igjennom Sørøst-Asia

Konseptet gruppereise er at 17 mennesker med aldersspenn fra 16 til 83, som ikke kjenner hverandre, møtes på flyplassen i Bangkok og skal tilbringe de nesten 15 dagene sammen. Dette ble en ferie med mange nye spennende minner, masse historie og hyggelige relasjoner med nye mennesker. Utrolig hvor fort man blir kjent med hverandre når man gjør noe slikt sammen. Ett supert opplegg som kan anbefales på det sterkeste.


Turen gikk igjennom Khmerenes rike fra Bangkok til Ho Chi Min City. Transportmiddel var buss og båt. Vi har krysset to grenser på turen. Mellom Thailand og Kambodsja gikk vi over til fots trillende på våre kofferter og Mellom Kambodsja og Vietnam passerte vi til vanns på mektige Mekong.


Turen Khmerenes Rike ble arrangert av Albatros og vi hadde en norsktalende reiseleder samt lokale guider med oss på hele turen. Reiseleder var JP Klovstad som har bodd og reist i regionen i ett tyve talls år. Han var ekstremt kunnskapsrik og ga oss mye læring om historiene i området samtidig som han øste av seg med gode tips. Spennende å få så mange detaljer om en voldsom historie i alle landene. Mange grusomheter og vinklinger som vi nok på forhånd ikke var fullt ut klar over.


Reiseruten:


Bangkok - Chantaburi - Battambang - Siem Reap - Phnom Penh - Chau Doc - Can Tho - Ho Chi Min City



Selve programmet på reisen var slik:


Dag 1 Avreise til Thailand med fly fra Gardermoen til Istanbul (med flybytte) og videre til Bangkok.


Dag 2 Ankomst till Bangkok, Thailand. Videre till Chantaburi. 

  • Vi møtte resten av gruppen på flyplassen i Bangkok, hvor vi ble tatt i mot av lokalguide samt reiseleder JP Klovstad. Det ble en lang busstur på 4 timer fra Bangkok til første stopp i Chantaburi for overnatting og velkomstmiddag.

Dag 3 Chantaburi – Battambang, Kambodja.

  • På vei til Battambang stoppet vi langs veien og fikk smake på en rekke ulike lokale frukter - inkludert den fryktede Durian (som lukter så sterkt at den er forbudt på hotell og fly). Overraskelsen var at den faktisk var ganske god og søt.
  • Vi gjennomførte grensepasseringen mellom Thailand og Kambodsja til fots trillende på koffertene våre.
  • Etter passering av grensen stoppet vi innom det Kambodsjanske Fredsgalleriet for å få første smakebit på all den historien som få vet om i dette landet.
  • Neste stopp før innsjekk på hotellet var Wat Ek Phnom, ett flott tempel 
  • Etter innsjekk reiste vi ut for å få litt innblikk i noe av det grufulle som har skjedd i historien i forbindelse med Røde Khmer. Vi var innom de beryktede Killing Caves på en liten topp i Battambang.
  • Etter litt historie gikk vi ned fra toppen for å være med å se mellom en og to millioner flaggermus på tur ut fra grotten sin for å fange sin dose mat i nærheten. Vi fikk også tilbud om smake på grillet frosk!!! Jeg valgte å stå over det ;-)

Dag 4 Battambang - Siem Reap. 
  • Vi startet tidlig om morgenen for å få oppleve det flotte tempelet Wat Phnom Banan. For å komme dit måtte vi «klatre» opp 358 trapper opp til toppen. Premien var ett spennende historisk sted med flott utsikt.
  • På vei fra Wat Phnom Banan stoppet vi innom et lokalt sted (Chan Thay Chhoueng vineyard), som lagde sin egen vin og brandy for regionen, som vi fikk smake på. Det var et fargerikt område med masse blomster vi kunne nyte også.
  • Veien gikk videre til nok et spennende tempel, Wat Damrey Sor, som lå midt i byen Battambang.
  • Før Siem Reap stoppet vi langs veien for å smake på grillede rotter, slanger og cricket.
  • Etter en liten stund fant vi frem til nok et tempel. Her spilte de HØY musikk for de lokale og mange unger, som brukte det som sin lekeplass. 
  • Neste stopp ble følelsesladd, da vi i regi av reiseleder stoppet ved en lokal skole, hvor det ble delt ut noen sykler til trengende barn i lokalmiljøet, slik at de enklere skal kunne komme seg til skolen. Dette er en tradisjon reiseleder har drevet på med i mange år, nemlig å støtte der hvor det kommer mest til nytte.

Dag 5 Siem Reap. 

  • I dag skulle vi kjøre TukTuk og besøke 2 historiske tempelområder.
  • Først ble vi sluppet av midt i jungelen for å gå igjennom den bakre inngangen til Angkor Thom. Dette gamle området var også der hvor deler av Toomb Raider ble spilt inn.
  • Neste stopp var det mer berømte Angkor Wat, som var et imponerende byggverk og man blir litt tom for ord når man er på ett slikt historisk sted.
  • Vi gjorde også ett siste stopp ved den vakre «South Gate» til Angkor Thom komplekset.

Dag 6 Siem Reap. 

  • Første stopp denne dagen var å få en gjennomgang på hvordan man lager den lokale «matpakken» Sticky Rice i bambus-kogger. Her var det imponerende å se hvordan man har lært seg å bruke samtlige deler av plantene og ikke la noe gå til spille. Asken som ble igjen til slutt ble brukt som gjødsel.
  • Så skulle vi kjøre båt på Tonle Sap Sjøen og se hvordan lokalbefolkningen bor i pålelandsby. Dette fordi sjøen stiger med mange meter, 9-14 meter, i regntiden. Ute på sjøen fikk vi også se hvordan Vietnamfolk lever sine liv i båter. Elven inn til sjøen er en av få elver i verden som renner begge veier avhengig av sesongen.
  • Siste stopp var innom en landsby utenfor allfarvei, hvor vi var heldige og fikk en fremføring med lokal sang/dans av ett ungdomsorkester fra en lokal skole. Etter oppvisningen fikk vi servert en fantastisk lunsj ute blant rismarker. Til slutt gikk vi en fottur igjennom landsbyen for å se og lære hvordan de lever sine liv på landet. Vi fikk også smake på meget lokal rissprit… den var sterk ;-)


Dag 7 Siem Reap – Phnom Penh. 

  • Første stopp på dag 7 var en meget gammel bro, Spean Praptos. Den er nå kun åpen for gående og motorsykler.
  • Langs veien stoppet vi innom noen som drev med risproduksjon og hvor de har tatt i bruk skikkelig Reodor Felgen-teknologier for å gjøre hverdagen enklere.
  • Vi var også innom ett eldre ektepar som bodde langs veien. Dette var et tilfeldig stopp for å se hvordan de bor og hvor gjestmilde de er ovenfor andre. Som takk for å forstyrret deres dag la vi igjen en sekk med 50 kilo ris, som tilsvarte 1/4 av årsforbruket deres.
  • Langs veien dukket også «Spiderville» opp, hvor vi ble tilbudt prøvesmaking av grillede edderkopper.
  • Ved ankomst Phnom Penh ble vi fraktet rundt i bysentrumet med sykkeldrosjer i ett hektisk trafikkbilde. En fin måte å komme inn i byens tempo og folk. 


Dag 8 Phnom Penh. 

  • Fra morgenen gikk vi en tur og kikket på Royal Palace  i sentrum av byen. På vei ut så satt det noen og spilte litt lokal musikk. Her var vi så heldige at en ung skoleklasse på tur plutselig sang nasjonalsangen av full hals, mens vi fikk se og høre på.
  • Deretter tok vi turen ut til ett av flere Killing Fields  i Kambodsja og fikk en sterk gjennomgang av denne grufulle delen av historien til dette landet. Det er rett og slett utenkelig det som foregikk på den plassen.
  • Når vi først var innom den delen av historien, var vi også innom Tuol Sleng fengslet som ble brukt til massedrap og tortur av befolkning utført av Røde Khmer og Pol Pot. Av rundt 20.000 som var innom der, var det kun 12 kjente overlevende med 7 voksne og 5 barn.


Dag 9 Krysning på Mekong-elven til Chau Doc i Vietnam

  • Dagen gikk med til ren transport - dog av den morsomme varianten. Vi tok båt fra Phnom Pen og helt til Chau Doc. På veien hadde vi grensepassering til vanns, med både utsjekk fra Kambodsja og innsjekk i Vietnam. Det var en fem minutters passasje til vanns mellom stasjonene, mens passene våre ble sendt på en motorsykkel på vei mellom stasjonene….. Ikke gi fra dere passene har noen sagt, men pytt, pytt - det går sikkert bra :-) 

Dag 10 Chau Doc. 
  • Vi startet tidlig om morgenen med en flott 20 kilometer sykkeltur rundt på den vietnamesiske landsbygda. Her stoppet vi underveis for å se på alle de ulike tingene som er vanlig i hverdagen til menneskene der - bl.a. froskeoppdrett, fisking, høsting av lotusblomster, gåseoppdrett og mengder med blide folk langs veien, som hilste og ropte til oss raringene på sykler. Vi avsluttet med et besøk i et fargerikt tempelområde, Huynh Dao Pagoda, i byen Chao Doc.

Dag 11 Chau Doc – Can Tho i Mekongdeltaet. 
  • Første stopp på veien var et lite marked i byen Chau Doc, hvor vi fikk se hektisk aktivitet i fiskemarkedet og et vell av ulike matboder. Etter markedet var vi på en liten sightseeing-tur med båt langs elven og rundt byen. Vi stoppet også innom et fiskeoppdrettsanlegg.
  • Langs veien til Can Tho var vi innom en krokodillefarm, hvor vi selvfølgelig fikk servert krokodillekjøtt, som var overraskende godt.

Dag 12 Can Tho – Ho Chi Minh City. 

  • Vi startet meget tidlig for å få med oss det yrende livet på det flytende markedet og ikke minst få servert deilig iskaffe fra en flytende kiosk, som kjørte fra båt til båt og serverte oss med et stort smil rundt munnen. 
  • Resten av dagen gikk med til transportetappen til Saigon/Ho Chi Min City, med påfølgende fottur for å bli kjent i nærområdet til hotellet. Her fikk vi også oppleve det hektiske bybildet med MANGE motorsykler som kjørte akkurat der det passet seg for å komme frem. Fortau kan også brukes til vei !! Ryktene sier at det er 8 millioner registrerte motorsykler i byen….


Dag 13 Ho Chi Minh City. 

  • Vi reiste grytidlig med bussen for å komme ut til neste sted før alle andre turister. Nå skulle vi besøke de berømte Cu Chi - tunnelene. Dette var et innfløkt tunnelsystem, som Vietcong hadde gravd ut over mange år og som strekker seg over 121 kilometer.
  • Etter dette reiste vi inn til byen og var innom ett krigsmuseum, War Remnants Museum, som tok for seg perioden etter andre verdenskrig og frem til 1975. Rystende bilder og dokumentasjon av grusomhetene som pågikk i landet i denne perioden var det vi fikk se. 
  • Vi avsluttet kvelden med en hyggelig avskjedsmiddag for hele gruppen, som var blitt en fin turgjeng.

Dag 14 Ho Chi Minh City. 
  • Vi startet kl. 05:30 med en fottur rundt i byen for å se den våkne til liv. Vi gikk hovedsaklig i bakgater på kryss og tvers i 2,5 time og fikk virkelig føle på kroppen hvordan en slik storby våkner opp med markeder, folk som spiser frokost og hvor nattelivet synger på siste vers i backpackerområdet.
  • Etter at vi kom tilbake til hotellet for frokost, hadde vi resten av dagen for oss selv, til vi skulle ta bussen ut til flyplassen for å starte turen hjemover igjen.

Dag 15 Hjemreise med fly fra Vietnam via Istanbul (med flybytte) til Oslo.


På turen overnattet vi på følgende hoteller, som alle kan anbefales.


Chantaburi - Thailand : https://www.maneechan.com

Battambang - Kambodsja : https://classyhotelspa.com

Siem Reap - Kambodsja : https://www.angkorparadise.net

Phnom Penh - Kambodsja: https://poulowaihotel.com

Chau Doc - Vietnam : https://www.victoriahotels.asia/en/destination/victoria-nui-sam/

Can Tho - Vietnam : https://www.victoriahotels.asia/en/destination/victoria-can-tho/

Ho Chi Minh City - Vietnam : https://acnoshotel.com


En stor stor takk til reisefølget og reiseleder JP Klovstad, sammen med lokale guider, som var med på skape denne flotte opplevelsen.



Noen viktige faktalenker for de som er interessert:


Thailand - https://en.wikipedia.org/wiki/Thailand

Kambodsja - https://en.wikipedia.org/wiki/Cambodia

Vietnam - https://en.wikipedia.org/wiki/Vietnam

Khmerriket - https://en.wikipedia.org/wiki/Khmer_Empire

Røde Khmer - https://en.wikipedia.org/wiki/Khmer_Rouge

Pol Pot - https://en.wikipedia.org/wiki/Pol_Pot

Jayavarman Nr. 2 -https://en.wikipedia.org/wiki/Jayavarman_II

Jayavarman nr. 7 - https://en.wikipedia.org/wiki/Jayavarman_VII

Vietcong - https://en.wikipedia.org/wiki/Viet_Cong

Killing Caves - https://en.wikipedia.org/wiki/Killing_caves_of_Phnom_Sampeau

Killing Fields - https://en.wikipedia.org/wiki/Killing_Fields

Champa - https://en.wikipedia.org/wiki/Champa

Ho Chi Min - https://en.wikipedia.org/wiki/Ho_Chi_Minh


søndag 28. april 2024

Bok å lese - Biografien til Geezer Butler

En biografi jeg kan anbefale er, Into the Void: From Birth to Black Sabbath―And Beyond av Geezer Butler

Geezer var bassisten i Black Sabbath. Mye historie og detaljer om det turbulente livet som han og de andre hadde. Artig funfact, han startet som gitarist men måtte bytte til bass da Iommi mente det kun var en gitarist, han selv... Han var med fra 1967 til 1984 og fra 1992 og ut til slutt. I perioden i mellom var han soloartist og var med Ozzy på hans Ozzmosis album.

Black Sabbath bestod av en arbeiderklasse gjeng vokst opp i bydelen Aston (Aston Villa) i Birmingham. Ved siden av musikken var han lidenskapelig opptatt av Aston Villa. En historie der var at han var på turnee og gikk glipp av en kamp. Dette løste han ved å ringe opp en kompis i England som la telefonrøret ved siden av radion og derved kunne høre hele kampen. Han sier også at dette var i en telefonboks, hvor han da stod i over 2 timer!!

Boken: https://www.amazon.com/Into-Void-Birth.../dp/0063242508


Etter å ha lest boken ble jeg spesielt fascinert av bakgrunnshistorien til deres siste studio album 13 fra 2013. Den ble lagd med 3 av 4 originale medlemmer, Ozzy, Toni og Geezer. Bill Ward nektet pga. kontrakts uenigheter. Motivet var å gjenskape den originale lyden til Sabbath fra de første albumene. Har hørt igjennom noen ganger nå, og må si de klarte det ganske bra.

Jeg var i Telenor Arena på avslutningsturneen i forbindelse med albumet og tenkte ikke mye over detaljene da. Dog må det sies at stemmen til Ozzy under konserten ikke var like "polert" som på studioalbumet
Har også lest biografiene til Toni og Ozzy også som gjør at man får ett "nyansert" bilde av alle kontroversene. Dog kan man konkludere med at de var relativt gærne hele gjengen..... 😉






fredag 11. november 2022

 Farvel kjære mamma.


Etter en relativt kort og intens sykdomsperiode, møtte mamma til slutt sin overkvinne/-mann. En aggressiv kreft som ikke responderte på noen form for behandling. 


En klippe i mitt liv er da borte og sorgen er enorm. Rivjernet som alltid ga sin tid til andre, er ikke der lenger. Turkameraten min som jeg var på tur med en gang i året rundt omkring i verden, er ikke tilgjengelig for flere turer. 


Mamma oppsummerte det fint med at hun har hatt et meget rikt liv og fått glede i oppleve masse - ikke minst det å bli bestemor til 4 og oldemor til 3. Hun konstaterte at hun ikke skulle klage, selv om det bar mot slutten. 


Det er også på sin plass å takke norsk helsevesen for måten de tok vare på mamma, og gjorde det de kunne for å sørge for at resten av livet hennes ble med så høy kvalitet som mulig etter at kreften var konstantert. 


Tusen takk til kreftavdelingen på Ringerike Sykehus, Hjelpemiddelsentralen, Paliativ Tjeneste og Hjemmetjenesten i kommunen samt Austjord Hospice for en verdig avslutning på tampen.


Ringerikes Blad hadde en fin sak om henne for noen år siden. Tittelen syns jeg var meget beskrivende; “Superoldemor”


https://www.ringblad.no/sommerpraten/nyheter/honefoss/viera-69-er-superoldemoren-som-noyer-seg-med-tre-fire-timer-sovn-om-natten/s/5-45-622781

fredag 15. mai 2020

KONSERTLISTE

KONSERTOVERSIKT

Her følger oversikt over konserter som jeg har vært på opp igjennom tidene.

Listen oppdateres fortløpende:















fredag 6. april 2018

Step by Step guide in making good microwave coffee

Step by Step guide in making GOOD microwave coffee

1-    Yesterday’s coffee (older goes also, max 2-3 days) 
2-   Cup
3-   Pour yesterday’s coffee, 2/3 in cup 
4-   Add water, 1/3 in cup
5-   1 minute at max power in micro
6-   Enjoy




1
2

3

4


5


6

torsdag 5. november 2015

lørdag 15. november 2014

Veien tilbake etter å ha møtt veggen – "The 20 Mile March"



Uttrykket "The 20 Mile March" kommer fra Jim Collins. Han bruker dette uttrykket blant annet i en beskrivelse av Amundsen og Scott sine ulike veier til polpunktet. Forskjellen ligger i hvordan begge valgte å forflytte seg. De startet omtrent samtidig under like forhold, men resultatet ble jo ganske ulikt.

Utrykket betegner at Amundsen bestemte seg for hvor langt laget skulle gå hver dag. Dette opplegget fulgte de slavisk uavhengig av vær. Selv på godværsdager, hvor laget kunne beveget seg lenger, valgte de å stoppe, mens Scotts lag brukte disse dagene til å "pøse på". Resultatet var at Scott sitt lag ble utslitt, og brukte mer tid på å hente seg inn igjen. Amundsen sitt lag brukte ikke opp reservene og hadde energi til å fortsette også i dårlig vær. Resultatet taler for seg selv; Amundsen klarte oppgaven, mens Scott døde underveis.

Collins trekker også parallellen opp mot selskaper som jobber jevnt og trutt og ikke slenger seg på oppganger. Disse selskapene viser seg å ha større sjanser for å lykkes langsiktig enn de som "hopper og spretter". 

Etter å ha lest historien til Collins, ble det naturlig for meg å trekke parallellen over mot det å ha møtt veggen, eller å komme tilbake igjen i arbeidslivet etter å ha vært sykemeldt i lengre tid. Dette er en situasjon som mange vil kjenne seg igjen i. Jeg kjenner mange mennesker som har opplevd ulike varianter av dette og av forskjellige årsaker. Fellesnevneren er at man har en vei "å gå" tilbake, og at alt avhenger av hvordan man håndterer denne perioden.

Jeg møtte selv veggen for en del år siden etter å ha "misbrukt" kroppen på å jobbe lange dager i tillegg til pendling over en periode på mange år. Det gikk så langt at jeg en kveld fikk kraftig hjerteflimmer og ble sendt på sykehus i ambulanse - en skremmende opplevelse. Det viste seg å være kroppen som ga beskjed om at "nok er nok". Jeg hadde heldigvis en lege som skjønte hva som egentlig var problemet og sykmeldte meg, og ga klar beskjed om å roe ned.

Perioden etter fortonet seg som et langt slit, hvor bare det å spise middag med familien medførte at jeg måtte legge meg utslitt i sengen og slappe av etterpå. Det at folk snakket rundt meg ble for mye lyder å forholde seg til og medførte at hodet "kokte". Å gå på butikken var en utmattende øvelse og kunne medføre at jeg måtte slappe av i sengen et par timer etterpå. Det som føltes spesielt var å være sykmeldt når man så 100 % frisk ut. Her måtte jeg jobbe med meg selv og bare akseptere at jeg faktisk var for syk til å være i arbeidslivet.

Veien tilbake tok nær 6 måneder. I starten av perioden hadde jeg innimellom gode dager. Da var det fristende å gjøre ekstra mye, siden jeg følte meg ovenpå. Dette angret jeg på dagen etter, da jeg igjen hadde en dårlig dag. Overskuddet var ikke der siden jeg hadde brukt det opp dagen før, og medførte at jeg bare ble enda mer sliten - altså en dårlig spiral. Jeg fikk etter hvert respekt for jobben som måtte gjøres og skjønte at dette kom til å ta tid. Redningen ble daglige gåturer på 1 - 2 timer for meg selv – noe jeg gjorde uansett vær. Sakte men sikkert kom overskuddet sigende tilbake. Jeg klarte å unngå å falle for fristelsen til å øke tempoet og fremskynde en friskmelding. Det er viktig å "time" arbeidsstart riktig, slik at man ikke ramler tilbake i løpet av noen måneder. Det er også et poeng å ikke nødvendigvis å starte med fullt "trøkk" med engang, men ha en gradvis opptrapping. Utfordringen er arbeidsgiver, som kanskje lett vil "spise opp" mer av tiden. Oppfordringen min er; sett klare grenser og tør å være "egoist".

Moralen er å ha respekt for "veien tilbake". I denne tiden vil man sannsynligvis ha både gode og dårlige dager og de kommer gjerne etter hverandre "hulter til bulter". Det å jobbe jevnt og trutt og ikke "ta av" på gode dager, vil bidra til at man raskere blir bedre. 

Å ha uttrykket, "The 20 Mile March", med seg i hverdagen er en god leveregel.