Farvel kjære mamma.
Etter en relativt kort og intens sykdomsperiode, møtte mamma til slutt sin overkvinne/-mann. En aggressiv kreft som ikke responderte på noen form for behandling.
En klippe i mitt liv er da borte og sorgen er enorm. Rivjernet som alltid ga sin tid til andre, er ikke der lenger. Turkameraten min som jeg var på tur med en gang i året rundt omkring i verden, er ikke tilgjengelig for flere turer.
Mamma oppsummerte det fint med at hun har hatt et meget rikt liv og fått glede i oppleve masse - ikke minst det å bli bestemor til 4 og oldemor til 3. Hun konstaterte at hun ikke skulle klage, selv om det bar mot slutten.
Det er også på sin plass å takke norsk helsevesen for måten de tok vare på mamma, og gjorde det de kunne for å sørge for at resten av livet hennes ble med så høy kvalitet som mulig etter at kreften var konstantert.
Tusen takk til kreftavdelingen på Ringerike Sykehus, Hjelpemiddelsentralen, Paliativ Tjeneste og Hjemmetjenesten i kommunen samt Austjord Hospice for en verdig avslutning på tampen.
Ringerikes Blad hadde en fin sak om henne for noen år siden. Tittelen syns jeg var meget beskrivende; “Superoldemor”
